Publisert den 08.02.2010 av Pavel Tsarkov Sagen i Musikk
Varm og sentimental “elektropop” fra London-bandet.
Det er ingen tvil om at bandet har fått mye skryt gjennom det siste tiåret det har eksistert. Gutta har stått på hardt og etter min mening er det velfortjent kredd. Vokalisten Alexis Taylor har på forhånd hypet at dette er “the most warm and soulful” plata de har laget. Det er derfor ingen overraskelse for meg at tematikken på denne skiva er menneskets favoritt – kjærlighet.
Første singelen til den nye plata One Life Stand har vært tilgjengelig på iTunes siden november og er kanskje den mest energiske låten på albumet. Sangen har samme tittel som albumet og jeg liker den kreative twisten bak et veldig vanlig klisjeutrykk. Det er bare så synd at bandet tydeligvis har brukt all kreativiteten de hadde på albumnavnet, som igjen er veldig kult. Etter to meget lovende låter i “Thieves In The Night” og nevnte “One Life Stand” kan resten av sangene omtales som balade-pop. Fordi det er ingenting dansbart i låtene som “Slush” og “Alley Cats”. Andre låter som “Brothers”, “I Feel Better” og “Take It In” veksler på å være stemningssettende og stillegående til energiske og drivende. For meg blir dette en lite imponerende berg-og-dal bane-tur der jeg helst vil høre de gode bitene uten at jeg må gjennom tåredryppende melodier først. Det virker som om Hot Chip ikke har helt troa på dette selv og at de ikke en gang forsøker å gjøre noe med det.
Jeg er selv glad i elektropop, og de siste årene har gitt oss noen fantastiske band innen denne sjangeren. Tro meg, det går an å lage bra dansepop til folk som i utgangspunktet ikke liker dansemusikk, men Hot Chip klarer det bare delvis.
Ikke forvent noe energisk og dansbart ut av One Life Stand. Jeg fikk et par catchy sanger, resten var sentimentale balader. Når alt kommer til alt så er spørsmålet om denne er verdt dine hardtjente penger? Jeg sier nei med tanke på alle de andre gode alternativene i sjangeren som finnes der ute. Men er du fan av av bandet og liker den artistiske utviklingen de har hatt, kjøper du dette.
Hot Chip
One Life Stand
EMI (2010)
GGGGGG
Det er ingen tvil om at bandet har fått mye skryt gjennom det siste tiåret det har eksistert. Gutta har stått på hardt og etter min mening er det velfortjent kredd. Vokalisten Alexis Taylor har på forhånd hypet at dette er “the most warm and soulful” plata de har laget. Det er derfor ingen overraskelse for meg at tematikken på denne skiva er menneskets favoritt – kjærlighet. (mer…)
Det verste jeg vet er folk som ikke sier fra når det skjer morsomme ting. Jeg vokste opp på bygda, og det var helt essensielt at du fikk vite om det som skjedde, når det først var noe som skjedde, følerene var ute konstant. Sirkuset kom ikke til by’n så alt for ofte. Var man ikke veldig offensiv på blæsten, kom det deg for øret til slutt, likevel, men ofte for seint. I byen har man større muligheter, det skal godt gjøres å ikke finne noe som helst man kan finne på, tilogmed på søndager.
Men uansett, vi i GRUS har vel kanskje et slags ansvar, om vi skal si det sånn, vi prøver i alle fall å formidle til alle dere lesere der ute hva som skjer i Tromsø by, også på søndager. I helgen feilet vi grovt, og jeg kan godt ta på meg skylden for denne bommerten, jeg var ute og reiste og fikk egentlig ikke med meg (før det var for sent) det jeg har tenkt å vie litt digital spalteplass til nå: I går spilte den Beatservice-signerte elektronikaartisten KongSverre på Circa, fremfor ikke alt for mange fremmøtte, la oss si mellom tretti-førti sjeler, personalet medregnet. (mer…)
Han er sofistikert, han er selvgod, han er skurk, han er…
Den forunderlige Wes Andersons nye film, Fantastic Mr. Fox basert på barneboka av Roal Dahl, er en fargerik, fantasiful og morsom film helt i tråd med hans tidligere filmer. Mr. Fox, eller Mikkel Rev her til lands spiller seg selv i denne primært stop-motion animerte ettermiddagssnacksen, sammen med sin kone, sønnen Ash og hans nevø Kristofferson blir de lagt for hat av de tre ultrakjipe gårdseierne Boggis, Bunce og Bean som følge av Mr. Foxs “kveldsjobb”.
Publisert den 05.02.2010 av Ane S. Gustavson i Konsert, Musikk
Avast ye landlubbers! Adrenalinet går løpsk for enhver lytter, og dét uten en singel dråpe rom!
Pony The Pirate
This Is Our Pyschopedia!
Sony Music (2010)
GGGGGG
Som vinnere av Urørtfinalen 2009 med låten “Walk the Shame”, ble året som gikk et fargesprakende år for Pony The Pirate. Med opptil flere konserter i hver havn og med tre singler som roterte flittig på radio, ble bandet et av fjorårets mest omsvermede indiepop-pirater. (mer…)
Det har tatt lang tid å forstå, men nå kan vi ikke sno oss unna det lenger: Internetts rolle som den ubestridt enkleste og mest effektive måten å formidle nyheter og synspunkter, har gjort at vi har besluttet å legge ned papirutgaven av avisen.
GRUS har siden starten i 2005 gitt ut trettito utgaver. Målet har alltid vært å fremme det unge kulturlivet i nord, og belyse dette på en oppløftende måte.
I en tid hvor kultursaker i lokalavisene betegnes av store bilder, dårlige ordspill og tabloid vinkling, har vi i GRUS prøvd å gå i dybden i våre fremstillinger av sakene våre. Samtidig har vi satset på «lette saker», som f. eks med spalter som «Månedens søringkuk», utelivsgonzo og stæsj. «Månedens søringkuk» vet vi med sikkerhet gjorde oss upopulære hos enkelte, samtidig som vi med sikkerhet vet at den var den mest leste spalten i GRUS og elsket av ikke rent få.
Hoveddelen av bidragene vi opp gjennom tiden har fått til avisa vår, har vært skrevet og gjort av frivillige. Vi har hatt mellom femten og tjuefem bidragsytere til hver utgave, i tillegg til redaktørenes bidrag. Mange av disse bidragsyterne har ikke en gang fullført videregående utdanning, men på tross av dette synes vi sakene generelt sett har vært gode. For en håndfull har GRUS vært god journalistisk og kreativ trening. Disse har tatt hobbyen videre og jobber nå i noen av landets største aviser. Dette er vi stolte av. Vi har alltid følt at det har vært stor oppslutning om avisen, både fra publikum, samarbeidspartnere og bidragsytere.
De siste to årene har avisen ikke bare fokusert på Tromsø som by, men også Nord-Norge generelt. GRUS har blitt distribuert i alle de største tettestedene og byene i Nordland, Troms og Finnmark. GRUS har aldri mottatt faste, offentlige overføringer, men basert seg på annonseinntekter på et kommersielt grunnlag.
Vi henger derimot ikke med geipen. Papirutgaven blir altså lagt ned, men vi har sett oss ut tre, nye satsningsområder.
Vi satser offensivt på nett.
GRUS har opprettet en flott hjemmeside. På denne satser vi på å poste kultursaker generelt; utelivssaker, bildegallerier, konsertomtaler, plateanmeldelser, filmanmeldelser, kunstrelaterte saker, intervjuer og web-TV. I all hovedsak er dette en kontinuering av papirutgaven, men på nett og med større mulighet for å fremme ferske saker.
Vi satser offensivt på festivalaviser.
GRUS har i en årrekke laget festivalaviser for festivaler som Bukta-festivalen og Døgnvill-festivalen. Dette har vi hatt stor suksess med, og dette fortsetter vi med.
Daniel Andersson, daglig leder i GRUS Medieproduksjon, har i løpet av sin tid som driver av et offensivt medieselskap opparbeidet seg kompetanse innenfor sosiale medier, internettmarkedsføring og de nye mulighetene på internett.
Publisert den 02.02.2010 av Rikkelange i Konsert, Musikk
Det legendariske garagerock bandet The Fleshtones skal spille på Blårock nå førstkommende fredag(05.02). I stedet for å klø seg i hodet og lure på hvordan i alle dager dette har gått seg til, burde man heller juble og sørge for at man kjøper billett på forhånd. Det blir nok utsolgt på denne festen!
The Fleshtones kommer fra Queens og har holdt på siden 76′ og har gitt ut plater, spilt verden over og er å regne som levende legender i den fantastiske sjangeren de operer i. På 70-tallet var de med i det minst like legendariske CBGB miljøet i New York og det at de kommer å skal spille i lille Tromsø skal vi bare prise oss lykkelige over.
Egon Holstad som har booket dem til byen selger dem på følgende måte: ” Én sak er at de fortsatt leverer skiver som gjør kritikere og fans fjetret. Noe helt annet er at de i dag fortsatt går for å være noe av det mest vitale, livsjbejaende, übercoole og tøffe man kan se på en scene, og da er det jo i bunn og grunn ikke mye å tenke på.”
Hvis dette ikke er nok til å overbevise deg kan du sjekke dem ut her på Spotify! Ikke vær så jævlig streit og drit i Nordlysfestivalen, kom på Blårock på fredag og dans!
Publisert den 30.01.2010 av Daniel i Konsert, Musikk
For et utsolgt Driv i går kveld, viste John Olav Nilsen & Gjengen nøyaktig hvorfor de er så sinnsykt hypet. De har aldri spilt så langt fra hjemplassen Loddefjord og tror ikke akkurat de led av hjemlengsel etter den varme mottakelsen de fikk fra gårdagens publikum. Allerede når introtapen med melodien til Der Eg Bor blir sendt ut i det tettpakkete lokalet, tar det helt av. Der fra og ut fikk vi servert en hitparade og det var tydelig at folk kunne låtene. I tilegg fikk vi et par nye låter, og for å si det sånn; det er bare å glede seg til ny platen! Høydepunktene i går kom som perler på en snor, men vil uansett framheve Ti Ganger Tusen, Diamanter og Kirsebær og Ting Eg Lærte Mens Eg Ventet På Bussen. John Olav framstod som en av norsk musikkhistorie mest karismatiske vokalister og med en fantastisk gjeng i ryggen skal det litt til for at noe annet som skjer på Driv i år topper dette! Definitivt for godt til å være sant. (mer…)
Publisert den 29.01.2010 av Pavel Tsarkov Sagen i Nettet, Spill, Video
Lets face it, Nintendo Wii er den hippeste konsollen der ute. Capcom må også ha tenkt slik da de bestemte seg for å lansere en ekte oppfølger til det berømte Vs.-serien eksklusivt til Wii. Denne gangen er det helter fra det japanske animasjonsstudiet Tatsunoko som skal kjempe mot Ruy, Chun-Li og andre kjente Capcom karakterer. Om du ikke er en hardcore anime nerd så vet du fint lite om helter på Tatsunoko side. Men hvem bryr seg? Spillet har allerede fått god kritikk og har stabil online-play. Tatsunoko vs. Capcom: Ultimate All-Stars kjøper du veldig billig på Platekompaniet.
Publisert den 28.01.2010 av Rikkelange i Musikk, Plater
Magnetic Fields
Realism
Nonesuch Records (2010)
Kjærlighetsmannen begynner å dabbe av.
GGGGGG
Å skrive låter om kjærlighet er kanskje det mest naturlige å skrive om når man skal lage en sang. Mange låtskrivere har blitt verdenskjent for låtene sine om nettopp dette temaet, men ikke alle er kjent for å ha gitt ut en tre CD-ers boks med kun kjærlighetslåter. Dette gjorde derimot Stephen Merritt i 2004 og ble med en gang langt mer kjent i den internasjonale musikkpressen. 69 Love Songs består av alt fra hjerteskjærende kjærlighetsfortellinger til de korte og festlige låtene, som for eksempel åpningssporet Absolutely Cuckoo. Skryten han fikk var fult fortjent, selv om han har hatt problemer med å hente seg opp igjen på det nivået igjen. (mer…)
Våre kjære naboer i underetasjen, Kurant, fyller år! Visningsrommet startet opp i slutten av januar i fjor, så deres ettårsdag kommer til å bli feiret på etterskudd. Kurant har siden starten servert byens kunstinteresserte befolkning et litt mer løst og uformelt konsept enn hva Tromsøs andre kunstinstitusjoner kan by på. Mange kunstnere og utstillinger har vært innom visningsrommet, en del konserter har blitt avholdt, og ikke rent få fester. (mer…)
I lys av debatten som raser nå for tiden om skjenkebevillingen til Døgnvill og at Driv vil gi ungdom under 18 år et konserttilbud, føler jeg at fokuset til folk er helt på jordet. Alt politikerne og dere voksne mennesker tenker på er hvordan ungdom reagerer på voksne folk som drikker og innflytelsen dette medfører for våre naive sjeler. Denne delen av saken er helt irrelevant for min del, det folk trenger å åpne øynene for er at ungdommene i Tromsøs kulturtilbud er ikke-eksisterende.
Jeg har selv nylig fylt atten og kan endelig komme meg inn på de konsertene jeg vil se, men jeg har hatt fire veldig lange år med konsertsniking og nettverkbygging for å kunne få se mine favorittband. Det å klatre opp i trær under Buktafestivalen for å håpe å få et glimt av mine helter gjennom greinene gjøres ikke opp med de ynkelige dagskonsertene som Buktastyret gjemmer seg bak. (mer…)
