Publisert den 05.05.2010 av Olavikas i Musikk, Plater
Roky Erickson (with Okkervil River)
«True Love Cast out all Evil»
Chemical Underground/ VME (2010)
Roky Erickson kunne man skrevet titalls romaner om. Mannen har levd et liv som får Bear Grylls og den verste LSD-brukeren til å virke som nyfødte. Han tror hardnakket at han er et romvesen, han tapetserte huset sitt med naboens post, og han havnet på psykiatrisk avdeling fordi han ikke ville sone for besittelse av marihuana, hvor han fikk oppleve elektrosjokkbehandling og andre tvilsomme behandlinger. Det er altså ikke en A4-fyr det er snakk om her. (mer…)
«Blööd Kommand» skrev jeg i statuslinja mi på Facebook her om dagen. Folk skulle vite at jeg hørte på Blood Commands debutplate, «Ghostclocks». Reaksjonene lot ikke vente på seg. Først ut var GRUS’ musikkredaktør Rikke Lange: «sux. seriously Ola..». Da Blood Command spilte på Bodø Hardcorefestival i november, ytret vår nordlandskorrespondent Martin Losvik i etterkant av konserten følgende ord: «Æg blir kåt og redd.» Folks synspunkter på Blood Command er altså delte. (mer…)
Det relativt ferske og tromsøbaserte plateselskapet Breaking Olympic Records har vel innsett det mange bruker en del tid på å komme frem til: Man får ikke mer moro enn den man lager selv. Observert rundt om i Tromsø sentrum er fargerike plakater med sykle-, skyte-, sprint-, hekkeløp- og rytmisk sportsgymnastikkmotiv, som alle sammen forteller at helgen 30. april til 2. mai står i Breaking Olympic Records’ tegn. Konseptet heter Club Olympic, og i går arrangerte de konsert med The New Wine på Bastard.
I kveld inntar plateselskapets flaggskip, The Clean Shaven Grins (oppført i Brønnøysundregisteret som CSG) ærverdige Verdensteatret for å underholde arbeiderklassen med syntetisk dansemusikk. (mer…)
Publisert den 18.04.2010 av Olavikas i Musikk, Plater
Plateselskapet Fysisk Format, som kan sies å være platebutikkens Tigers helt egne plateselskap, har det med å gi ut bra plater, altså, men april og mai måned ser ut til å bli rørende gode måneder for verdsettere av god musikk.
I morgen, mandag 19. april, skal bandet Nils Bech gi ut sin debutplate, «Look back». «Bandet Nils Bech» sier jeg. Ja, Nils Bech er den ubestridte frontmannen, men hans makker Bendik Giske bør ikke sidestilles i ligningen. Bech spilte i Tromsø før påske, både på Musikkonservatoriet og på arrangementet «En kveld med følsomme gutter» på Kurant, et arrangement som ble behørig dekket, i alle fall her på grus.as. (mer…)
For en stund siden anmeldte jeg demoen til noise/ambient-duoen Detritivore. Den kølsvarte kassetten uten etikett ble lekkert presentert i en liten eske, og innholdet var alt annet en lite: Svartmetallestetikk og skrekkfilmscenarioer blandet med cut’n’paste og støy utgjorde et spennende, men ikke særlig tilgjengelig stykke musikk, om man skal vurdere det fra et hyperkommersielt Flo Rida-perspektiv, men det skal man da heldigvis ikke gjøre, heller. (mer…)
Publisert den 09.03.2010 av Olavikas i Musikk, Plater
Burzum
«Belus»
Byelobog Productions/ Plastic Head (2010)
Varg Vikernes, ja. Om man er i stand til å legge drap, kirkebrann, fengselsstraff og mildt sagt brun ideologi til side, er det ikke til å stikke under en stol at han i sine velmaktsdager med Burzum lagde musikk som etter hvert har blitt en mal for klassisk, norsk svartmetall å regne. (mer…)
(selvtitulert, grønn/rød/hvit/grå bok i A5-format)
How is Annie Records/ Friend of mine Records (2010)
Nå har jeg allerede skrytt emballasjen til Youth Pictures of Florence Hendersons nyeste utgivelse opp i skyene, og jeg gjør det gjerne enda litt mer: Den er så fin at man blir varm i hjerterota. Jeg liker å lukke øynene og holde på den lille boken som utgjør denne dobbeltutgivelsen. Eller se på bildene til Hanne Grieg Hermansen og Hans Borchgrevink Hansen. Kanskje hadde det vært på sin plass å gjøre seg opp noen tanker om musikken, også? (mer…)
Publisert den 04.03.2010 av Olavikas i Musikk, Plater
Yeasayer
«Odd Blood»
Mute/ Playground (2010)
«Bedre sent enn aldri» og «den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves» og alt det der. «Odd Blood» kom ut for ei stund siden, jada, jeg er klar over det. La oss si at jeg har hatt bedre ting å ta meg til (les: HBO og dårlig hukommelse) Men nå er den altså her; omtalen av «Odd Blood». (mer…)
2006 var kanskje det beste musikkåret etter millenniumsskiftet. Tom Waits kom med «Orphans», tiårets beste plate, The Hold Steady ble elsket av alle og enhver, Jack Whites nye band debuterte, Band of Horses og Arctic Monkeys slapp sine første fullengdere, og ikke minst, Midlake slapp sin til nå beste utgivelse, «The Trials of Van Occupanther». (mer…)
Publisert den 23.02.2010 av Olavikas i Musikk, Plater
Jaga Jazzist
«One-armed bandit»
Ninja Tune (2010)
Jeg har et godt forhold til Jaga Jazzist, altså. Det ene året jeg pendlet da jeg gikk på videregående, hørte jeg nesten fast på deres debutalbum, «A livingroom hush» fra 2001. Faktisk med en sånn hyppighet at jeg kunne lukke øynene og halvsove på kvart-over-sju-bussen til Molde, og vite hvor jeg var til enhver tid, fordi jeg visste når på ruta de forskjellige sangene begynte og sluttet. (mer…)
Publisert den 21.02.2010 av Olavikas i Musikk, Plater
Gil Scott-Heron
«I’m New Here»
XL Recordings (2010)
Da hadde tiden altså kommet for et plateslipp fra den smått legendariske Gil Scott-Heron; selve nestoren bak sosialt bevisst rap. Man kan ikke akkurat kalle Scott-Heron for rapper, men etter debuten som spoken word- og politisk engasjert gatepoet på tidlig 70-tall, har han stått som et fyrtårn av inspirasjon for kommende generasjoner av musikere, poeter og… folk. Inderligheten, alvoret og lekenheten som etterhvert ble varemerket hans kan i dag ikke beskrives som annet enn sjangerdefinerende. (mer…)
Vi skriver i dag torsdag attende februar 2010. I kveld braker by:Larm løs i Oslo. Publikum, bransje og presse samles i hovedstaden for å løpe mellom scener og innta lyd fra artistene som opptrer. It’s kind of a big thing. Forventinger knyttes til bandene og folk er generelt spente.
Tromsøs rockere har fått høre at de har vært late de siste dagene, i alle fall er det bare The Urban Blues Band som forsvarer byens ære ved årets by:Larm. Øvrige representanter for landsdelen er Dunderhonning, Alit Boazu, Kråkesølv, Æ og Bjørn Torske (som jo egentlig ikke kan sies å være en Tromsø-artist lenger, men vi liker å knuge). Og til sist, Moddi. (mer…)
Publisert den 17.02.2010 av Olavikas i Musikk, Plater
Grand Island
«Songs From Östra Knoll 1:22»
Sinalongs/ Tuba
GGGGG
Litt svensk luft i systemet måtte til for å få Grand Island back on track.
Grand Island kom som et friskt mentospust inn i den norske rockefaunaen i 2006 med skiva «Say No to Sin», hvor de viste folket at en febrilsk og superenergisk vokalist, orgel og kule riff faktisk er en smart kombinasjon, for de som liksom ikke visste det fra før. Espen Gustavsen spiller på alle strengene hva angår vokal, hvor han kan gå fra og nærmest brøle ut det han har på hjertet, til å viske/lespe frem linjene sine, «…and then I still say no to sin» er prakteksempelet. På neste forsøk traff de ikke hundre prosent, og «Boys and Brutes» ble aldri noe stor favoritt her i huset. (mer…)
Det verste jeg vet er folk som ikke sier fra når det skjer morsomme ting. Jeg vokste opp på bygda, og det var helt essensielt at du fikk vite om det som skjedde, når det først var noe som skjedde, følerene var ute konstant. Sirkuset kom ikke til by’n så alt for ofte. Var man ikke veldig offensiv på blæsten, kom det deg for øret til slutt, likevel, men ofte for seint. I byen har man større muligheter, det skal godt gjøres å ikke finne noe som helst man kan finne på, tilogmed på søndager.
Men uansett, vi i GRUS har vel kanskje et slags ansvar, om vi skal si det sånn, vi prøver i alle fall å formidle til alle dere lesere der ute hva som skjer i Tromsø by, også på søndager. I helgen feilet vi grovt, og jeg kan godt ta på meg skylden for denne bommerten, jeg var ute og reiste og fikk egentlig ikke med meg (før det var for sent) det jeg har tenkt å vie litt digital spalteplass til nå: I går spilte den Beatservice-signerte elektronikaartisten KongSverre på Circa, fremfor ikke alt for mange fremmøtte, la oss si mellom tretti-førti sjeler, personalet medregnet. (mer…)
Publisert den 28.01.2010 av Rikkelange i Musikk, Plater
Magnetic Fields
Realism
Nonesuch Records (2010)
Kjærlighetsmannen begynner å dabbe av.
GGGGGG
Å skrive låter om kjærlighet er kanskje det mest naturlige å skrive om når man skal lage en sang. Mange låtskrivere har blitt verdenskjent for låtene sine om nettopp dette temaet, men ikke alle er kjent for å ha gitt ut en tre CD-ers boks med kun kjærlighetslåter. Dette gjorde derimot Stephen Merritt i 2004 og ble med en gang langt mer kjent i den internasjonale musikkpressen. 69 Love Songs består av alt fra hjerteskjærende kjærlighetsfortellinger til de korte og festlige låtene, som for eksempel åpningssporet Absolutely Cuckoo. Skryten han fikk var fult fortjent, selv om han har hatt problemer med å hente seg opp igjen på det nivået igjen. (mer…)
