Publisert den 27.08.2010 av Sara i "Kunst", Døgnvill, Tromsø, bodø
Martin Losvik photoshopper bakoversveis på oss. Da han i forbindelse med tittelen Parkens festivalkunstner nylig ble intervjuet av Avisa Nordland fikk han et bardust, småfrekt spørsmål signert ANs utsendte. I møte med Losviks dommedagsutstilling 2012-2 utbrøt journalisten i refleks: “Korsn klar du å bli så sjuk i hauet?”. Losvik er en sindig kar og valgte å holde kjeft. Dermed kom denne plutselig avsporede delen av intervjuet aldri på trykk. Fryktelig synd! Vi inviterte den skjeggete, trivelige mannen ut i Solparken på termoskaffe i håp om å få noen svar angående tilstanden i topplokket.
Innledningsvis, kan du kjapt bekrefte at du er ravende gal?
Ja.
Du avslo høflig men bestemt tilbudet om knekkebrød med makrell i tomat til kaffen. Du liker det ikke?
Jeg spiser det, men det har jo et visst sosialt stigma. Folk som kjører makrell i tomat, spesielt i jobbsituasjon, har en tendens til å være brautende og eplekjekke. Det er å deklamere for omverdenen at de bare har med å tåle den ekle ånden og boksspruten som nødvendigvis må følge med. Det liker jeg ikke. Men for all del.
Vi dropper det. Av nysgjerrighet, sier du «makrell i tomat» eller sier du «flykrasj»?
Jeg sier makrell i tomat.
Ingen galepoeng å sanke der altså…
Haha! Nei.
Hvor mye jobb var det i forbindelse med Parkenfestivalen?
I hovedsak arbeidet med 2012-2, men det ble en del annet også. Jeg var involvert i både utforming av plakat og t-skjortertrykk, dekorasjon ute på festivalområdet med en gigantisk bingotusj, i tillegg var det sikkert noen som fikk med seg ”Hull i hodet”. Figurene av Village People, et kinky par i latex, Britney Spears, French og Moland, for å nevne noen. Jeg ble for øvrig veldig begeistret for bingotusj-grafitti så det skal det bli mer av. Nå sitter jeg klar med prosjektet som har fått arbeidstittelen “Komputer Kaputt” og skal til Døgnvill-festivalen i Tromsø nå til helga. Jeg tar med meg bingotusjen for å kaste bingotusj-glans over nok en festival.
Men utstillingene under Parken var det ingen blant de gjengse festivalgjengerne som så?
Nei, de hang backstage og i gjesteteltet. Fikk tilbakemeldinger fra folk under festivalen som syntes dette var synd og jeg måtte bare beklage. Planen er at det skal komme en åpen utstilling senere. Alt er jo for så vidt klappet og klart. Så snart jeg finner et lokale, da blir det utstilt. Jeg er på utkikk etter et tøft utstillingslokale som gjerne minner om innsiden av en makrellboks.
Har du fått solgt noe?
Ikke ennå, men utstillingene har hatt god promoverdi. Jeg har fått noen nye kontakter, nye ting å spille videre på. Det blir mer Losvik snart.
Tilbake til det sjuke i hodet. Å komme fra lille Kjøpsvik…
Som myk mann med myke verdier.
Og lage…
Snedig dommedag og faenskap.
Er det sjukdom involvert?
Det kan jo hende. Men det er i og for seg et klassisk tema og en allmenngyldig sak, memento mori, ikke sant. Det er en personlig greie jeg sprer litt: menneskeheten skal huske at vi skal dø. Og så har det aktualitetsverdi. Det er mange som er opptatt av 2012 om dagen, Kollwitz, Kelis, M.I.A, Avatar – dommedagsfilm er vel blitt en egen sjanger. I begynnelsen av året innså jeg at jeg var i et ekstremt opptråkket spor men nå tenker jeg at det er i tiden som en del av vår kollektive bevissthet. Jeg håper at alle får et dypt personlig 2012.
Si litt mer om bakgrunnen din.
Kjøpsvik, ja. Jeg var så heldig å ha en far som bestemte seg for å omskolere seg da jeg var i en viss alder. Han kjøpte et brevkurs i tegning som for det meste ble liggende i en skuff. Det fikk jeg lov til å ta frem en gang i blant. Klart det var stort å få ordentlige kullstifter. Proft utstyr! Sammenlignet med andre unger som måtte nøye seg med å tegne kruseduller med mer ordinært verktøy var jeg heldig. Jeg hadde tillatelse til å utfolde meg kunstnerisk oppover veggene hjemme, så forholdene var godt tilrettelagt. Foreldrene mine oppfordret meg også tidlig til å skaffe meg et dugelig kamera og siden tenårene har jeg mer eller mindre bodd i photoshop. Første gang jeg installerte det var det på tre disketter. Å bo i photoshop er selvfølgelig nais når resultatene kommer, men det blir fort rævsvett.
Det er photoshop det går i?
Stort sett. Jeg går tredje året på lærerutdanningen innen kunst og håndverk nå. Det er jo for meg som for de fleste andre kreative sjeler både gudegave og hardt arbeid. Så det gjelder å øve mye på de tingene jeg ikke mestrer like godt. Jeg vil bruke timene på skolen uten digitale hjelpemidler og fokusere på håndverk. Den typen håndverk som gir blemmer og dårlige lunger fulle av støv. Sandpapir og høvelbenk. Det tror jeg det kan bli jævlig fine malerier av.
Hva med inspirasjonskilder?
De er det ikke mange av. I hodet mitt er det et slags visuelt vakuum. Kjøpsvik, igjen. Det er noe med det å tusle rundt for seg selv, lage sine egne bilder som ikke skal noe sted. Jeg jobber intuitivt i min bildeverden og i den kreative prosessen er det intenst. Bare meg selv og bildene. Det som kommer ut er muligens en slags saus av alt jeg har sett, men jeg strekker meg på ingen måte mot noe. Hvis jeg skal dra frem noe som inspirerer så er det musikk. Musikken er bra selskap. Jeg hørte mye på Kollwitz under arbeidet med 2012-2.
Hvorledes skal Martin Losvik tilbringe dommedag?
Jeg tar det der rolig men håper selvfølgelig at det er jeg som er messias.
Tekst: Sara Bjelvin
2012-2
Publisert den 08.06.2010 av Daniel i Musikk, bodø
Det er 4. juni 2010. Det er fortsatt ikke sommer i Bodø. Det er fortsatt bitende kaldt og det er fortsatt mengder med hvit snø i fjellene. Du befinner deg på Sinus i Bodø. På et nokså begrenset areal står syv unge menn plassert mellom effektpedaler og instrumenter. De har ikke så mye plass, men det trenger de strengt tatt ikke. For de har hverandre og det er vel egentlig alt de trenger akkurat nå. De smyger seg omkring hverandre så forsiktig de kan, skrur på forsterkerne sine, ser seg rundt, gjør seg klare, puster inn og de sier hei, vi er egentlig fra Bodø, publikum smiler, for det varmer selvfølgelig alle de kalde hjertene i lokalet. Så begynner de, så begynner de å spille.
Klikk på bilde for å se hele galleriet med bilder.
På scenen står Youth Pictures of Florence Henderson. Post-rock-bandet som oppstod da fire journaliststudenter fant sammen i Bodø høsten 2003. To år senere kom debutalbumet ”Unnoticeable in a Tiny Town, Invisible in the City”. Kritikere og publikum både nasjonalt og internasjonalt lot seg begeistre og det ble rett og slett en gedigen suksess. (mer…)
Publisert den 03.05.2010 av Olavikas i Galleri, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø
Noen ganger står man overfor konsertopplevelser som man av en eller annen grunn har vanskeligheter med å beskrive i ettertid. Det føles ut som om du har opplevd noe historisk og du tenker at dette blir en av disse hendelsene som skal huskes for alltid. Du blir satt ut og er uten evne til å kunne snakke med mennesker rundt deg. Du vet ikke hvor du skal gjøre av deg og du vet ikke hva du skal gjøre etterpå. Da Kollwitz spilte på Sinus på den aller siste og kanskje mørkeste fredagen i april, hadde jeg en slik opplevelse. (mer…)
Publisert den 29.04.2010 av Olavikas i Konsert, Musikk, Nettet, Tromsø, Uteliv, bodø
I dag har det seg sånn at man må spørre seg selv hva man virkelig vil. (mer…)
Publisert den 09.03.2010 av Olavikas i Galleri, Konsert, Uteliv, bodø
Vi gir ikke slipp på Pål Moddi Knutsen helt enda. Forrige lørdag spilte han nemlig på Sinus i Bodø i regi av X Rockeklubb, og derfra kan vi presentere en bildeserie i kontrastfylt sorthvitt. Fotografen heter Lela Ivanov. Flink dame! (mer…)
Publisert den 22.11.2009 av Olavikas i BHCF, Galleri, Musikk, Uteliv, bodø
Aorta.
Definisjonen på uttrykket «folkehav».
Dunderhonning fra Harstad, her ved vokalist og gitarist Ståle Fossheim.
Festivalpådriver og Kråkesølvtrommis Thomas Litangen stagediver.
The New Wine, for anledningen med Katarina Efstathiou.
Gitarist og vokalist Stian Iversen i The New Wine.
Vokalist Silje Tombre i Blood Command.
Foto: Martin Losvik.
Publisert den 22.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø
Lørdag ble avviklet med hardt og hardere, i Blood Commands ettervirkning skulle Dominic på scenen. Sinus var smekk fullt og stemningen var til å ta og føle på. Jeg hadde ikke ørepropper.
Uvitende om hva som møtte meg, stilte jeg meg foran en av høyttalerne i håp om å få en god plass i mylderet av umyndige, selvdestruktive musikkelskere. Dominic åpnet med enorm energi og la ingenting i mellom. Gutta var i Bodø for å spille, og gutta skulle faen meg gi alt. For første gang opplevde jeg lyden på Sinus som perfekt. Ingen lyd druknet i andres selskap, konserten var en fryd fra første stund. De spilte «Get rich and die trying», som skapte et vakuum foran scenen, heldigvis uten et snev av 50 Cent; det var knallhardt og rått. (mer…)
Publisert den 22.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø
Spiller drømmer: Youth Pictures Of Florence Henderson er bedre enn The Brady Bunch, for å si det sånn. Trillende toner og støy blandet sammen til en herlig pakke som får deg til å vugge fra side til side og får deg en fot nærmere drømmeland. Digg.
Bandet ble dannet i et bomberom i 2003 av studenter som gikk journalistlinja på Høgskolen i i Bodø, men bandet har nå hovedbase i tigerstaden. De ga ut sin første skive i 2005 og ble spådd en flott fremtid. Det er ganske herlig at de er tilbake ved startpunktet, når de i går kveld ga sitt bidrag til BHCF. (mer…)
Publisert den 21.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø
Siste konsert på BHCFs andre dag utspilte seg i full vinberuselse.
Den nye vinen vel og merke. The New Wine. Den som kommer fra Bergen og som har surfet fjellstøtt på toppen av den derre bølgen alle snakker om. Den som kvelles i publikum fra fire unge gutters synther, stemmer og gitarer. Kan man altså bli rusa på synth? Ja, tydeligvis. Kanskje vanskelig å tro for de som enda har Modern Talking friskt i minne. (mer…)
Publisert den 21.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø
Å fortelle fra Bodø Hardcore Festival #12 uten å nevne Dilillis, blir som å snakke om ellevte september og utelate to tårn. Her er historien: Festivalen har gått løs på andre kapittel, det er fredag. Sinus er fullsatt, folk har begynt å smugrøyke på toalettene: Går du ut, kommer du nemlig ikke inn igjen.
Svetten renner, det stinker, lufta er tett. Rundt deg vrimler det av mennesker. Hipstere, emoer, rastaer og bestemødre. Dette er ei sånn helg hvor du glemmer den evinnelige eskapismen som ofte inntreffer på denne tiden av året. Det var en digresjon, akkurat som jeg tenkte at neste post på programmet var. Det måtte være en glipp: (mer…)
Publisert den 20.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø
I et hav av ballonger gir Gouranga en organisk konsertopplevelse. Klangfulle toner svever som såpeboblene i lufta, og drar publikum inn i et fargeflytende musikkunivers.
Minikonserten på nippet av Bodø Hardcore Festivals (BHCF) første dag gir de seks lokale musikkungdommene oss en skarp leksjon i nusselig hardcoremusikk. Med et bredt og eksentrisk instrumentutvalg og fri flyt mellom scene, publikum og hele festivaldagens musikere. Både Bendik og IHAB-vokalist Sigurd Lagmark inviterte seg selv opp for å gledefullt herje scenen på Sinus. Men om en først skal ta frem klistrelappmaskinen, er nok ikke Gouranga et hardcoreband. Selv om de fikk skreket fra seg litt indre frustrasjoner i god hardcorestil. (mer…)
Publisert den 20.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø
Magiske øyeblikk: Mellom hardrock og vilter indie-pop stod Bendik på Sinusscenen som et herlig, lite pusterom.
Å oppleve Bendik live er vanskelig å forklare. Plutselig, og uten særlig forvarsel, fyller hun rommet med koring som hentet ut fra en arabisk hymne, et nordisk folkeeventyr eller en orientalsk saga. På vestlandsdialekt som går mot alle vestlandsdialekts-fordommer åpnet hun BHCF-konserten sin med «Du er min vinter». Og med en gang har hun hele rommets ubestridte oppmerksomhet. Lyskasterne legger seg rundt det blonde hodet som en glorie, og gjør den magiske stemningen vanskelig å fornekte. (mer…)
Publisert den 19.11.2009 av Olavikas i Konsert, Musikk, Nettet, Uteliv, bodø
Du hadde kanskje ikke trodd at en nordnorsk, gratis festival med fri aldersgrense og veggisservering ville blitt en hit? Vel, spark deg sjæl i leggen. Bodø Hardcore Festival er tilbake for tolvte gang. Vi gir deg oversikt over hva du har i vente.
(mer…)
Publisert den 03.11.2009 av Olavikas i Konsert, Musikk, Nettet, Plater, bodø
Kråkesølv
«Trådnøsting»
Diger (2009)
GGGGG
Jeg ble først oppmerksom på Kråkesølv for kanskje ett og et halvt år siden, ved å nærmest slumpe innom deres MySpace-side, som da inneholdt tre låter. Disse tre låtene, «Hjørnebrikke», «Blåe øya» og «Hell litervis med sand på timeglasset» ble i fjor gitt ut på en selvtitulert EP man enkelt, lovlig og helt gratis kan laste ned her. I en tid hvor det har blitt greit å synge på morsmål igjen, kommer Kråkesølv og hever lista ganske mange hakk, med et tispors album. Kanskje er det litt vanskeligere å synge på norsk, det kan være ganske lett å tråkke i den rustne bjørnesaksa som er klisjéene med stor K. Jeg synes Kråkesølv unngår fella på en tidvis elegant måte, det blir aldri pinlig og for masse hjertesmerte.
(mer…)
Publisert den 09.10.2009 av Rikkelange i Plater, bodø
IHAB
IHAB EP
Selvutgitt (2009)
GGGGGG
Bodø virker som verdens beste by å være tenåring i for tiden, særlig hvis du er av typen med sans for å spille i band, skrive skikkelig, skikkelig gode tekster på morsmålet, heller enn å ha ambisjoner om å spille for Bodø/Glimt eller Junkeren. I skyggen av kometer (Kråkesølv), gamle travere (Manna) og forhendværende storheter (The Spectacle) vokser det frem en rekke band, alle tilsynelatende gullkantede og bedre enn mye av det som spretter opp av bakken sør for Steinkjer. (mer…)
