Prodigy er et band som har appellert til ungdom gjennom snart to tiår. Det betyr at Beatles-effekten hvor både foreldre og barn kan ha vokst opp til samme soundtrack er der. Så om du nærmer deg tjue så må du ikke bli overraska om folk rundt førti både går bananas og kan de litt mer obskure låtene, sånn som for eksempel Out of space. (mer…)
Disse gangsterrapperne har så absolutt publikumstekke! Når Chamillionaire ba folk om å veive med armene sånn og sånn så var Valhall en skog av armer og fingre. Man må jo nesten nevne Fyhn når man først snakker om gangsterrappere på Døgnvill, men denne karen må jo kunne sies å ikke være av de verste når det gjelder sånt som får onkel politi til å strekke ut den lange armen sin. (mer…)
Om det kanskje ikke ble like mye snakka om Band of Horses som Ozzy, Aha og Prodigy så var den konserten uansett en av helgas beste. Sjeldent spiller noe som kalles indie-band så tight som disse gjør. (mer…)
Med ei så lang liste hits som a-ha har å skilte med så er i definitivt materialet som trengs til en stor konsertopplevelse i boks. Vifte-med-mobilen-fordi-jeg-ikke-røyker-øyeblikkene kom tett, og det var ingenting som tyda på at Norges eneste band av virkelig verdensformat skulle være høye på pæra. De virket både ydmyke, sympatiske og viktigst av alt: de gjorde ikke låtene sine til skamme! (mer…)
Å si at Ozzy er i «god form» er en relativ påstand. Men tatt i betraktning hva en Ozzy i dårlig form innebærer så var konserten på torsdagskvelden så bra som noen kunne håpe på! Han kan fremdeles synge selv om førti år harde år har satt sine spor. Frykten for konsekvensene ved å bytte ut monsterbandet Mike Bordin, Zakk Wylde og Robert Trujillo var ubegrunnet. (mer…)
Døgnvill 2010 satte Tromsø i fyr og flamme denne helgen med store opplevelser for flere tusen tilreisende og fastboende.
Se bildene i galleriet her
Førstkommende torsdag 2. september klokka 20:00 på Lillescenen i Kulturhuset inviterer FN-sambandet til semesterets første internasjonale seminar. På plakaten står krigen i Afghanistan. 7. oktober 2001 invaderte USA Afghanistan i Operation Enduring Freedom. De søkte å fange Osama bin Laden, velte Taliban-regimet og knuse al-Quaida.
Håpet falmer
Al-Quaida ble opprettet i 1988 som et nettverk av sunnimuslimske fundamentalister, og i 1998 erklærte lederne Osama bin Laden og Ayman al-Zawahari en fatwa på USA og alle deres allierte. Fatwaen var en oppfordring til å drepe både sivile og militære, og den 7. august ble de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania bombet i en aksjon som kostet 223 liv. Etter dette ble det under president Bill Clinton gjennomført mindre aksjoner mot deres gjemmesteder i Afghanistan gjennomført, men det var ikke før angrepet på WTC at en fullskala invasjon ble iverksatt under George W. Bush. (mer…)
Martin Losvik photoshopper bakoversveis på oss. Da han i forbindelse med tittelen Parkens festivalkunstner nylig ble intervjuet av Avisa Nordland fikk han et bardust, småfrekt spørsmål signert ANs utsendte. I møte med Losviks dommedagsutstilling 2012-2 utbrøt journalisten i refleks: “Korsn klar du å bli så sjuk i hauet?”. Losvik er en sindig kar og valgte å holde kjeft. Dermed kom denne plutselig avsporede delen av intervjuet aldri på trykk. Fryktelig synd! Vi inviterte den skjeggete, trivelige mannen ut i Solparken på termoskaffe i håp om å få noen svar angående tilstanden i topplokket.
Innledningsvis, kan du kjapt bekrefte at du er ravende gal?
Ja.
Du avslo høflig men bestemt tilbudet om knekkebrød med makrell i tomat til kaffen. Du liker det ikke?
Jeg spiser det, men det har jo et visst sosialt stigma. Folk som kjører makrell i tomat, spesielt i jobbsituasjon, har en tendens til å være brautende og eplekjekke. Det er å deklamere for omverdenen at de bare har med å tåle den ekle ånden og boksspruten som nødvendigvis må følge med. Det liker jeg ikke. Men for all del.
Vi dropper det. Av nysgjerrighet, sier du «makrell i tomat» eller sier du «flykrasj»?
Jeg sier makrell i tomat.
Ingen galepoeng å sanke der altså…
Haha! Nei.
Hvor mye jobb var det i forbindelse med Parkenfestivalen?
I hovedsak arbeidet med 2012-2, men det ble en del annet også. Jeg var involvert i både utforming av plakat og t-skjortertrykk, dekorasjon ute på festivalområdet med en gigantisk bingotusj, i tillegg var det sikkert noen som fikk med seg ”Hull i hodet”. Figurene av Village People, et kinky par i latex, Britney Spears, French og Moland, for å nevne noen. Jeg ble for øvrig veldig begeistret for bingotusj-grafitti så det skal det bli mer av. Nå sitter jeg klar med prosjektet som har fått arbeidstittelen “Komputer Kaputt” og skal til Døgnvill-festivalen i Tromsø nå til helga. Jeg tar med meg bingotusjen for å kaste bingotusj-glans over nok en festival.
Men utstillingene under Parken var det ingen blant de gjengse festivalgjengerne som så?
Nei, de hang backstage og i gjesteteltet. Fikk tilbakemeldinger fra folk under festivalen som syntes dette var synd og jeg måtte bare beklage. Planen er at det skal komme en åpen utstilling senere. Alt er jo for så vidt klappet og klart. Så snart jeg finner et lokale, da blir det utstilt. Jeg er på utkikk etter et tøft utstillingslokale som gjerne minner om innsiden av en makrellboks.
Har du fått solgt noe?
Ikke ennå, men utstillingene har hatt god promoverdi. Jeg har fått noen nye kontakter, nye ting å spille videre på. Det blir mer Losvik snart.
Tilbake til det sjuke i hodet. Å komme fra lille Kjøpsvik…
Som myk mann med myke verdier.
Og lage…
Snedig dommedag og faenskap.
Er det sjukdom involvert?
Det kan jo hende. Men det er i og for seg et klassisk tema og en allmenngyldig sak, memento mori, ikke sant. Det er en personlig greie jeg sprer litt: menneskeheten skal huske at vi skal dø. Og så har det aktualitetsverdi. Det er mange som er opptatt av 2012 om dagen, Kollwitz, Kelis, M.I.A, Avatar – dommedagsfilm er vel blitt en egen sjanger. I begynnelsen av året innså jeg at jeg var i et ekstremt opptråkket spor men nå tenker jeg at det er i tiden som en del av vår kollektive bevissthet. Jeg håper at alle får et dypt personlig 2012.
Si litt mer om bakgrunnen din.
Kjøpsvik, ja. Jeg var så heldig å ha en far som bestemte seg for å omskolere seg da jeg var i en viss alder. Han kjøpte et brevkurs i tegning som for det meste ble liggende i en skuff. Det fikk jeg lov til å ta frem en gang i blant. Klart det var stort å få ordentlige kullstifter. Proft utstyr! Sammenlignet med andre unger som måtte nøye seg med å tegne kruseduller med mer ordinært verktøy var jeg heldig. Jeg hadde tillatelse til å utfolde meg kunstnerisk oppover veggene hjemme, så forholdene var godt tilrettelagt. Foreldrene mine oppfordret meg også tidlig til å skaffe meg et dugelig kamera og siden tenårene har jeg mer eller mindre bodd i photoshop. Første gang jeg installerte det var det på tre disketter. Å bo i photoshop er selvfølgelig nais når resultatene kommer, men det blir fort rævsvett.
Det er photoshop det går i?
Stort sett. Jeg går tredje året på lærerutdanningen innen kunst og håndverk nå. Det er jo for meg som for de fleste andre kreative sjeler både gudegave og hardt arbeid. Så det gjelder å øve mye på de tingene jeg ikke mestrer like godt. Jeg vil bruke timene på skolen uten digitale hjelpemidler og fokusere på håndverk. Den typen håndverk som gir blemmer og dårlige lunger fulle av støv. Sandpapir og høvelbenk. Det tror jeg det kan bli jævlig fine malerier av.
Hva med inspirasjonskilder?
De er det ikke mange av. I hodet mitt er det et slags visuelt vakuum. Kjøpsvik, igjen. Det er noe med det å tusle rundt for seg selv, lage sine egne bilder som ikke skal noe sted. Jeg jobber intuitivt i min bildeverden og i den kreative prosessen er det intenst. Bare meg selv og bildene. Det som kommer ut er muligens en slags saus av alt jeg har sett, men jeg strekker meg på ingen måte mot noe. Hvis jeg skal dra frem noe som inspirerer så er det musikk. Musikken er bra selskap. Jeg hørte mye på Kollwitz under arbeidet med 2012-2.
Hvorledes skal Martin Losvik tilbringe dommedag?
Jeg tar det der rolig men håper selvfølgelig at det er jeg som er messias.
Tekst: Sara Bjelvin
Ralph Myerz And The Jack Herren Band skapte god stemning på Driv under en av Debutukas siste dager.
Gjensyn
Som nytilfllyttet student var studiestarten og de opplevelser som følger med en av gledene jeg så fram til for tilværelsen i Tromsø. Og høydepunktet innenfor den musikalske opplevelsen jeg hadde gledet meg mest til, var nettopp kveldens band (Ralph Myerz And The Jack Herren Band), da sist gjensyn ble noe kortvarig. Den gang var for en drøy måned siden på Midnattsrocken i Lakselv, da underskrevnes ankomst ble noe sen til camp og kun fikk med seg de to siste sangene. Derfor var det altså med ekstrem glede jeg så fram til et gjensyn med den energiske trommeslageren Tarjei Strøm og Co. Se bildeserie nederst i artikkelen.
Det ble herlig sommer og strålende vær da Bukta i går presenterte siste del av programmet for 2010. Også i år var det duket for et formiddagsprogram bestående av gratiskonserter og fri aldersgrense, som brakte løs allerede kl. 12:00 med The BlackSheeps i Telegrafbukta. En konsert som ble tatt godt i mot etter at fjorårets planlagte konsert ble avlyst. Det meste av materialet som ble spilt var fra debutplata «Blacksheeps» og den energiske, rocka stilen så ut til å gå rett hjem hos buktapublikummet. (mer…)
En ny og innholdsrik dag med tøff rock og mengder av feststemte mennesker ble i går overstått. Før gårsdagens konserter ble smelt i gang ble alle besøkende tipset om skiftende vær og det viste seg å være riktig så lurt, for det ble god bruk for regnponchoene. Litt nedbør trakk dog ikke ned på stemningen og publikum var like feststemte!
Forventningene om at noe festlig snart var i vente var umulig å ikke legge merke til for de som vandret gatelangs i sentrum av Tromsø i går formiddag. Enten det var i form av et mistenkelig stort antall røde t-skjorter blant folkemengden, mystiske shuttel-busser på hvert hjørne eller bare mange glade smil og kreative hodeplagg.
Vi gratulerer Pål Moddi Knutsen fra den nest største øya i dette landet (les: Senja for den som sov i o-fagstimene på skolen) med en million kroner ! Nå er det slik at a-ha deler ut fire stipend til artister i forbindelse med at de nå trekker seg tilbake, og til nå har millionene blitt delt ut til Shining og Susanne Sundfør. Det var knyttet stor spenning til hvem av de nordnorske kandidatene som kom til å stikke av med potten da den andre kandidaten var Adjágas.
Moddi er selvsagt booket for lengst til Buktafestivalen, og spiller til gratis adgang i tolvtiden på lørdag under arrangementet på dagtid, som også er ment for de under 18 år (kudos til Bukta for å tviholde på dette initiativet).
I ventetiden frem til Bukta kan du kose deg med bildene fra når Moddi og vennene hans spilte på studenthuset Driv tidligere i vinter. Er du hypp på stemninga under bildeshowet kan du høre plata hans Floriography både på norske Wimp eller svenske Spotify.
Vi gleder oss !
Siri Johnsen Skulle ønske æ hadde tid å fære på alt som skjer! Håper
konserten gikk bra på tirsdag!
22 timer
Marianne Store Forøvrig er det to Tromsø-band som spiller på Molde i
år (som du garantert vet) tips henne om det som glad sommesak! Man
kommer lengre med oppbacking enn surmaga sutring ovenfor
kulturmiljøet!
22 timer (mer…)
Marion Helén, 19 år, Maritime Skole
Plassen å være: Skarven
Favorittbutikken hennes er m.a.s, men i dag har hun på seg klær fra
Vero Moda og Bikbok. Skoene har hun kjøpt på Bianco.
- Jeg syns jeg har en helt plain stil, sier hun. – Jeg liker ikke å overdrive.
Lea Dale og Sigrid Marton, 15 og 16 år, Langnes Skole
Plassen å være: Solid!
Begge jentenes favorittbutikk er H&M. Lea mener hun har en litt
bohemlignende stil. Hun er glad i farger. Buksa har hun fått fra USA og
jakken er fra Spania. Sigrids stil er mer en blanding. Litt søte klær syns
hun. Dette antrekket har hun hentet fra H&M og Vero Moda.
- Inspirasjonen får vi fra folk i byen, butikkvinduer og TV, sier Lea.
Ingrid, 20 år, psykologistudent
Plassen å være: Hele Tromsø by
- Den beste butikken her i Tromsø er Carlings, mener hun. Hun syns stilen
hennes kan beskrives som ganske vanlig og hun blir først og fremst
påvirket av hva folk rundt henne har på seg. I dag har hun på seg en jakke
fra Bikbok. Skjerfet var en gave, men hun tror det er fra H&M.
- Og dette er faktisk treningstightsen min, ler hun.
Frank, 21 år, taxisjåfør
Plassen å være: Gründer
Favorittbutikken hans er Urban, men i dag er klærne fra Jack & Jones
og m.a.s.
- Den jakka her har jeg kjøpt i Tyrkia, forteller han. Han får ikke noen
spesiell stil-inspirasjon bortsett fra å se på hva andre folk kler seg i, og
syns han kler seg helt vanlig.
Wilde Solvang, 14 år, Grønnåsen Skole
Plassen å være: Frik på fredager, og ellers Storgata
Hun har ikke bare en favorittbutikk, men tre; H&M, Bikbok og Gina Tricot.
Hun har en veldig variert stil, alt i fra helt vanlig til punk.
- Det er veldig avhengig av humøret, smiler hun. Inspirasjonen får hun
fra venner, familie, internett og moteblader.
- Jeg er egentlig litt av det som folk kaller for typisk fjortiss.
Kristine, 18 år, frisørlærling
Plassen å være: Rogers
Hun handler helst på H&M, men liker også butikker som
Vero Moda og Bikbok.
- Puma er også en bra butikk, sier hun. Hun har en variert stil og er
som regel ikke ute etter noe bestemt. Hun følger moten og går for
en mellomting mellom å blende inn og skille seg ut.
Tekst: Line Koen
Foto: Solveig Søndmør