BHCF DAG 1: GOURANGA

Publisert den 20.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø

I et hav av ballonger gir Gouranga en organisk konsertopplevelse. Klangfulle toner svever som såpeboblene i lufta, og drar publikum inn i et fargeflytende musikkunivers.

Minikonserten på nippet av Bodø Hardcore Festivals (BHCF) første dag gir de seks lokale musikkungdommene oss en skarp leksjon i nusselig hardcoremusikk. Med et bredt og eksentrisk instrumentutvalg og fri flyt mellom scene, publikum og hele festivaldagens musikere. Både Bendik og IHAB-vokalist Sigurd Lagmark inviterte seg selv opp for å gledefullt herje scenen på Sinus. Men om en først skal ta frem klistrelappmaskinen, er nok ikke Gouranga et hardcoreband. Selv om de fikk skreket fra seg litt indre frustrasjoner i god hardcorestil.Det snodige bandet, som er mer indierock-ish, oppleves som en musikktime gone wild. På den trange scenen har barføtte bakgrunnsstøyer Gaute Terjesson ordnet seg en liten instrumenttapas. Skrivemaskin, rytmeegg, tamburin og banan. Men det funker. Lydbilde er helhetlig, tett og klangvarmt. Gouranga leverte en kvass konsert med temperatur, fyrrighet og nerve. På et tidspunkt gikk det så heftig for seg at undertegnede fryktet for konsertlokalets lyskastere. Herfra henger nemlig et Gouranga-skilt i metall som Terjesson hamrer på som om det var en piñata. Energien smitter og publikum, selv om de nå er mer skjeggete og mindre tyggegummityggende, er ivrigere enn tidligere på kvelden. Mye takket være Terjessons innsats, som nærmest har en maskotrolle i bandet, med sine karakteristiske ansiktstegninger. Samtidig bør musikkalaset utfordre seg selv til å bli tryggere i egen hud. Voksesmertene burde gitt seg nå og for å få mer krutt og kontrast i imaget sitt må bandet riste av seg det siste av det småbarnslige uttrykket.

Det var grenser for hvor sjarmerende de to kvinnelige bandmedlemmene var når de gjentatt trippet nervøst på scenekanten, beit seg i leppa og tidvis virket direkte utilpasse. Spesielt når deres mannlige gitarkollegaer stagedivet om kapp. Jeg må likevel understreke at jeg liker motsetningene og dynamikken mellom bandmedlemmene. Bassist og frontfigur Elise Pernille Gryt rocket, men blondinens billedskjønne ansikt lyste av utrygghet. Det samme kan sies om bandvenninne og vokalist Sigrid Rask Sørensen. Gitarist og vokalist Kjetil Aleksander Bjelvin virket på sin side oppflammet og ilsk. Bjelvin hadde en ordentlig kondisøkt og headbanget den silkeglatte boben sin for harde livet. I neste øyeblikk kom bølger av velbehagende, særegen vokal.

Gouranga er definitivt det visuelt mest spennende bandet i Bodøs lokale musikkmiljø som BHCF valgte å trekke frem ved festivalens innledning. Musikalsk har også Gouranga en fruktig periode med både innspilling og mekking av låter. Flere av konsertens melodier hadde ikke vært innom døpefonten engang, og bidrog til bandets lengste sett noensinne. Både velkjent og ferskt materiale falt i smak hos konserttilskuerne. For dem som ble sultne på mer var oppfordringen klar: – Spis banan!

Tekst: Sofie Prestegård. Foto: Martin Losvik.