BHCF DAG 1: BENDIK

Publisert den 20.11.2009 av Olavikas i BHCF, Konsert, Musikk, Uteliv, bodø

Magiske øyeblikk: Mellom hardrock og vilter indie-pop stod Bendik på Sinusscenen som et herlig, lite pusterom.

Å oppleve Bendik live er vanskelig å forklare. Plutselig, og uten særlig forvarsel, fyller hun rommet med koring som hentet ut fra en arabisk hymne, et nordisk folkeeventyr eller en orientalsk saga. På vestlandsdialekt som går mot alle vestlandsdialekts-fordommer åpnet hun BHCF-konserten sin med «Du er min vinter». Og med en gang har hun hele rommets ubestridte oppmerksomhet. Lyskasterne legger seg rundt det blonde hodet som en glorie, og gjør den magiske stemningen vanskelig å fornekte.

Sigrid Sørensen fra Gouranga kommer på scenen og jentestemmene fletter seg sammen i klokkeklar harmoni, som ikke gjør annet enn å underbygge den allerede mystiske stemningen.

Silje Halstensen bytter mellom ulike instrumenter med den største selvfølgelighet, og det frister å kalle henne for en musikalsk potet. Men å bruke ordet «potet» i sammenheng med Bendik blir samtidig absurd og feil, for hun er kanskje så langt unna standard husmannskost man kan komme.

På siste låta, «Hjerteløs», gjør hun sin beste opptreden. Hun er så tilstede i sin egen musikk, samtidig som hun hele tiden klarer å holde publikum engasjert. Det er vakkert på et til tider sørgmodig vis. Men mest av alt er det bare vakkert på et vakkert vis.

I blant sendes tankene til svenske Detektivbyrån, i blant til Ingeborg Selnes. Men mest av alt er Silje Halstensen og Bendik noe helt for seg selv. Noe man aldri helt klarer å sette fingeren på.

Og etter fire låter går hun av scenen og blir et fint lite minne. Et sånt magisk øyeblikk som man i ettertid kan se tilbake på og tenke; hendte det, eller er det noe jeg har drømt?

Tekst: Ida Ramberg. Foto: Martin Losvik.

Har du en mening?

Upassende kommentarer vil bli slettet.