KATEGORIER

  • "Kunst" (19)
  • alko (5)
  • Alta (1)
  • BHCF (7)
  • bodø (16)
  • Dans (5)
  • DebutUKA (1)
  • Design (5)
  • DJz (16)
  • Driv (1)
  • Døgnvill (14)
  • Film (24)
  • Foredrag (2)
  • FOSSROING!!1!1!! (8)
  • Galleri (26)
  • Hammerfest (1)
  • Insomnia (13)
  • Internasjonalt seminar (1)
  • Konsert (67)
  • Litteratur (9)
  • LOL (4)
  • Mat (1)
  • Mote (7)
  • Musikk (131)
  • Nettet (37)
  • Parken (1)
  • Plater (41)
  • Playlist (2)
  • Podcast (4)
  • Politikk (7)
  • Quiz (4)
  • Reise (2)
  • Spill (3)
  • Stæsj (2)
  • Søringkuk (5)
  • Teater (3)
  • Tegneserier (3)
  • TIFF (1)
  • TIL (2)
  • Tromsø (88)
  • Trondheim (4)
  • Tull (5)
  • Uncategorized (15)
  • Uteliv (54)
  • Utelivsgonzo (1)
  • Video (34)

    • HOT CHIP – ONE LIFE STAND

    Publisert den 08.02.2010 av Pavel Tsarkov Sagen i Musikk

    Varm og  sentimental “elektropop” fra London-bandet.


    hotchipCOVER

    Det er ingen tvil om at bandet har fått mye skryt gjennom det siste tiåret det har eksistert. Gutta har stått på hardt og etter min mening er det velfortjent kredd. Vokalisten Alexis Taylor har på forhånd hypet at dette er “the most warm and soulful” plata de har laget. Det er derfor ingen overraskelse for meg at tematikken på denne skiva er menneskets favoritt – kjærlighet.
    Første singelen til den nye plata One Life Stand har vært tilgjengelig på iTunes siden november og er kanskje den mest energiske låten på albumet. Sangen har samme tittel som albumet og jeg liker den kreative twisten bak et veldig vanlig klisjeutrykk. Det er bare så synd at bandet tydeligvis har brukt all kreativiteten de hadde på albumnavnet, som igjen er veldig kult. Etter to meget lovende låter i “Thieves In The Night” og nevnte “One Life Stand” kan resten av sangene omtales som balade-pop. Fordi det er ingenting dansbart i låtene som “Slush” og “Alley Cats”. Andre låter som “Brothers”, “I Feel Better” og “Take It In” veksler på å være stemningssettende og stillegående til energiske og drivende. For meg blir dette en lite imponerende berg-og-dal bane-tur der jeg helst vil høre de gode bitene uten at jeg må gjennom tåredryppende melodier først. Det virker som om Hot Chip ikke har helt troa på dette selv og at de ikke en gang forsøker å gjøre noe med det.
    Jeg er selv glad i elektropop, og de siste årene har gitt oss noen fantastiske band innen denne sjangeren. Tro meg, det går an å lage bra dansepop til folk som i utgangspunktet ikke liker dansemusikk, men Hot Chip klarer det bare delvis.
    Ikke forvent noe energisk og dansbart ut av One Life Stand. Jeg fikk et par catchy sanger, resten var sentimentale balader. Når alt kommer til alt så er spørsmålet om denne er verdt dine hardtjente penger? Jeg sier nei med tanke på alle de andre gode alternativene i sjangeren som finnes der ute. Men er du fan av av bandet og liker den artistiske utviklingen de har hatt, kjøper du dette.

    Hot Chip
    One Life Stand
    EMI (2010)

    GGGGGG

    Det er ingen tvil om at bandet har fått mye skryt gjennom det siste tiåret det har eksistert. Gutta har stått på hardt og etter min mening er det velfortjent kredd. Vokalisten Alexis Taylor har på forhånd hypet at dette er “the most warm and soulful” plata de har laget. Det er derfor ingen overraskelse for meg at tematikken på denne skiva er menneskets favoritt – kjærlighet.

    Første singelen til den nye plata One Life Stand har vært tilgjengelig på iTunes siden november og er kanskje den mest energiske låten på albumet. Sangen har samme tittel som albumet og jeg liker den kreative twisten bak et veldig vanlig klisjeutrykk. Det er bare så synd at bandet tydeligvis har brukt all kreativiteten de hadde på albumnavnet, som igjen er veldig kult. Etter to meget lovende låter i “Thieves In The Night” og nevnte “One Life Stand” kan resten av sangene omtales som balade-pop. Fordi det er ingenting dansbart i låtene som “Slush” og “Alley Cats”. Andre låter som “Brothers”, “I Feel Better” og “Take It In” veksler på å være stemningssettende og stillegående til energiske og drivende. For meg blir dette en lite imponerende berg-og-dal bane-tur der jeg helst vil høre de gode bitene uten at jeg må gjennom tåredryppende melodier først. Det virker som om Hot Chip ikke har helt troa på dette selv og at de ikke en gang forsøker å gjøre noe med det.

    Jeg er selv glad i elektropop, og de siste årene har gitt oss noen fantastiske band innen denne sjangeren. Tro meg, det går an å lage bra dansepop til folk som i utgangspunktet ikke liker dansemusikk, men Hot Chip klarer det bare delvis.

    Ikke forvent noe energisk og dansbart ut av One Life Stand. Jeg fikk et par catchy sanger, resten var sentimentale balader. Når alt kommer til alt så er spørsmålet om denne er verdt dine hardtjente penger? Jeg sier nei med tanke på alle de andre gode alternativene i sjangeren som finnes der ute. Men er du fanav av bandet og liker den artistiske utviklingen de har hatt, kjøper du dette.

    Sjekk ut Hot Chip på Spotify

    Skrevet av Pavel T. Sagen

    Facebook comments: