DETRITIVORE – «PAKT»

Publisert den 09.03.2010 av Olavikas i Musikk, Nettet, Plater

Detritivore

«Pakt»

Lyderhorn Records (2010)

For en stund siden anmeldte jeg demoen til noise/ambient-duoen Detritivore. Den kølsvarte kassetten uten etikett ble lekkert presentert i en liten eske, og innholdet var alt annet en lite: Svartmetallestetikk og skrekkfilmscenarioer blandet med cut’n’paste og støy utgjorde et spennende, men ikke særlig tilgjengelig stykke musikk, om man skal vurdere det fra et hyperkommersielt Flo Rida-perspektiv, men det skal man da heldigvis ikke gjøre, heller.

Jeg var derfor spent på hva deres første fullengder, «Pakt», kom til å høres ut som. Jeg forventet kanskje at de sank enda dypere inn i støyen og et mer komplekst og «vanskelig» lydbilde, men når det er sagt, var jeg åpen for dette, også.

Første låt ut begynte omtrent som forventet, med samples av noe som høres ut som et callinganlegg på en flyplass eller lignende, men så introduseres en lang, dronende gitartone, ikke ulikt f. eks Sunn O))). Nå føles det litt teit å lettvint å alltid skulle trekke inn Sunn O))) med en gang det er snakk om ambient dronemetall, men jeg synes likhetene både på «Postludium» og neste låt, «Lutring» er påfallende, og det er nærliggende å tro hvor de har hentet en del av inspirasjonen sin fra. Dessuten får man høre vokal på «Postludium», en ren sådan, og assosiasjonene dras til det tidlige materialet til Ulver, f.eks «Bergtatt – Et Eeventyr i 5 Capitler». Plata er dessuten mastret av James Plotkin, en signifikant skikkelse innenfor eksperimentell, amerikansk metall. Plotkin utgjør kjernen i band som Khlyst og Khanate, og han har også jobbet sammen med før nevnte Sunn O))).

Omslaget til «Pakt» er laget av engelske Justin Bartlett, som har gjort covere for band som Aura Noir, Gorgoroth, Gravetemple og østfoldstruppen Cadaver. Bartlett har også lagd designet til lommene på buksene til Anti Sweden («Anti-Sweden»? «AntiSweden»?). Coveret er det heller ingenting å utsette på, altså.

Nå er det derimot sånn at lydbildet til Detritivore er noe mer variert enn før nevnte Sunn O))) (og nå skal jeg ikke nevne dem mer). Man finner, som på demoen, innslag av akustiske elementer, som på tredjelåta «Messe», som tidvis baserer seg rundt et repeterende kassegitarmotiv, mens man på «Undergang» både får hvit støy, trykkluftbor og luftig Brian Eno-synth i én og samme låt. Masse fine småting man kan henge seg opp i, altså, og «Undergang» fortoner seg etter hvert som en bent ut vakker affære.

Materialet som blir presentert på «Pakt» synes jeg i mye større grad er lyttbart enn det de ga ut på demoen. Materialet har gått fra å være veldig avantgarde og eksperimentelt til å få en litt mykere dimensjon. Det er denne lyttbarheten, altså.

Fin-fin «lytteplate» til kontemplative stunder, altså, men på vorspiel flenser jeg heller på Morbid Angel. Ikke at gutta i Detritivore skal bli så veldig lei seg av den grunn.

PS: Sjekk forresten ut den flunkende nye hjemmesiden til det Fyllingsdalen-baserte plateselskapet Lyderhorn Records, som har gitt ut albumet. Plateselskapet distribuerer også skiver, og på siden kan man finne mye fint og obskurt man kan bruke ukelønnen fra mor og far på.

Tekst: Ola Vikås