Hypen nådde opp til taket da den innflytelsesrike avisen The Times listet Hove som den fjerde beste festivalen i Europa, og dét som den eneste skandinaviske festivalen på lista. GRUS tok turen til Tromøya for å finne ut hvorvidt dette kunne være sant. Her følger en liten Hovepost fra hver glade festivaldag.

DAG 1

Ideen om å ankomme festivalen dagen konsertene fyrte løs, viste seg å være helbom. De allerede forsøplede og fullpakkede campingplassene vitnet om at flertallet hadde kommet oss to dager i forkjøpet. Til sist fikk vi likevel tvunget på plass vårt beskjedne telt et sted mellom fellesgrillene og utedassene, på et jorde som ikke en gang var markert på festivalkartet. Men fest skulle det bli likevel..

Flere headlines dukket opp på Hove(d)scenen denne kvelden. Vi snakker beinharde Kvelertak, episke Muse, populære Paramore, lovende Ellie Goulding, tomannsorkesteret Japandroids og elektriske Delphic. Mest magisk var kanskje møtet med norgesvennene Beach House og låten “Norway” som ble fremført med stor entusiasme fra publikum. En entusiasme som gikk over i en slags soldans med Kings of Convenience’s Erlend Øye i spissen. Herlig!

Høydepunkt
Beach House
Japandroids
Delphic

Beach House, Amfiscenen

Japandroids, Teltscenen

Delphic, Teltscenen

DAG 2

Gleden var stor da vi neste dag gikk på måfå inn i skogen, fant en ledig sykkelvogn og endte opp på en liten badestrand med egen DJ. To solbrente kropper senere kunne vi kjøle oss ned i Ben & Jerry’s isvogn som mange av festivalens deltagere satte stor pris på. Rundt barne-tv-tid var det duket for nord-irske Two Door Cinema Club på Hovescenen. Gjennom et 32 minutter intenst live-show fikk publikum synge til alle sangene fra debut plata, inkludert et par nye låter. En liten konsert på en stor scene som fungerte veldig bra!

Florence And The Machine spilte på Teltscenen denne kvelden, men etter stort oppmøte å dømme hadde vel Hove(d)scenen vært mer egnet. “Historien skal ha det til at Florence ble oppdaget etter å ha sunget Motown-klassikere på en nattklubb-do i fylla”, skriver Hovefestivalen på sin egen nettside. Men så simpelt låter den britiske sangerinnen altså ikke! Helt klart kveldens største fargeeksplosjon. Når det er sagt, klarte norske Kråkesølv å lokke til seg flere tilskuere enn Florence. Cred!

Høydepunkt
Two Door Cinema Club
Florence and the Machine

Two Door Cinema Club, Hovescenen

Florence And The Machine, Teltscenen

DAG 3

Før hipster-festen fyrte løs i teltscenen senere på kvelden var det godt å slappe av til rolige reggae wibes fra Damian Marley. NAS dro også inn noen gamle klassikere som “Hip-hop is dead” og “If I rule the world”. Hove må ha gamblet litt med Neon Indian og Memory Tapes da begge sine debutskiver ikke har kommet ut i Europa enda. Men begge bandene leverte og det ble en uforglemmelig opplevelse. Senere under et lynkjapt springe-etter-intervju med Neon Indian fikk vi direkte beskjed fra vokalisten at plata kommer ut denne sommeren.

Høydepunkt
NAS & Damian Marley
Memory Tapes
Neon Indian
The Antlers

NAS & Damian Marley, Hovescenen

Memory Tapes, Teltscenen

Neon Indian, Teltscenen

The Antlers, Teltscenen

DAG 4

På fredag var det indie-heaven på Hovescenen. The Drums etterfulgt av Vampire Weekend og toppet med Arcade Fire. Fyr og flamme! Hipstere hadde akkurat nok tid til å stå i dokø og tanke opp med en ny kald øl før det brakte løs igjen. Kvalitetsmessig ble det bare bedre og bedre; The Drums var litt forsiktige til å begynne med, men klarte å synge seg til jubel. Vampire Weekend brakte enda mer sommervarme til en allerede fin dag, og Arcade Fire kan ikke beskrives. Imponerende sceneshow, enorme mengder med stemning og et eneste stort publikumsfrieri. Vokalisten Win Butler gjorde en skikkelig fan-service på siste låt da han våget seg ned fra scenen og ofret seg selv til folkemengden. Uh. Etter konserten ble det veldig dansbart på klubbscenen “Flekken” hvor Neon Indian snurret plater i høyt tempo.

Høydepunkt
The Drums
Vampire Weekend
Arcade Fire

The Drums, Hovescenen

Vampire Weekend, Hovescenen

Arcade Fire, Hovescenen

Hvordan skal man så oppsummere en fire dager lang, innholdsrik, glad og skitten festival? Vel, nesten slik. På tross av kalde dusjer, sprengfulle doanlegg, defekt vannautomat på Camp Nord og 12 000 doruller vi aldri så snutten av, har Hovestaben all grunn til å smile (med en publikumsrekord på over 19 000 og første år med overskudd!) Festivalen ligger rørende idyllisk til, med strålende sørlandsvær og Guiness på tapp. Og med fokus på miljø, med miljøkvoter og kildesortering er det ikke rart at Hove befinner seg blant de beste. Ses i 2011!

PS!

Amfiscenen i sin helhet

Litteraturscenen m/bl.a Knut Nærum

P3 stilte også med sin egen lille scene

I det minste et variert fastfood-tilbud.

Vår deilige campingplass, dag 1.

En av mange grunner til at Hove is the shit.

Tekst: Pavel T. Sagen, Ane S. Gustavson
Bilder: Ane S. Gustavson

Facebook comments:

KATEGORIER

HOVESPESIAL 2010

Liker du denne artikkelen?